Brev fra hunden:) ⁰

by solfrid elisabeth sørdal • Blogging

 Kjære de nye menneskene mine!

Nå skal vi være sammen i mange år, og vi må bli kjent med hverandre. Jeg er veldig liten, men jeg vet veldig godt hva jeg vil. Jeg vet når jeg vil sove, og jeg vet når jeg vil leke. Så forteller jeg det til dere på min egen måte, må dere gjøre så godt dere kan for å forstå meg.Når jeg sover, må jeg få lov til å gjøre det, selv om dere har tatt med venner for å hilse på meg. Dere må vente til jeg våkner, for jeg vil ikke leke når jeg er trett og heller vil sove. Av og til synes jeg det er veldig godt å sitte i armkroken og bli klødd på magen eller bak ørene. Når jeg vil det, ligger jeg helt stille og slikker dere litt i ansiktet og gnager litt på fingrene deres. Men hvis jeg heller vil gå mine egne veier, må jeg få lov til det.Jeg må utforske verden omkring meg, så jeg har masse å gjøre. Jeg vil snuse på og bite i ting. Jeg hjelper til med labbene mine også, men snuten min forteller meg mest.Noen ganger vil jeg sikkert gjøre noe jeg ikke har lov til. Jeg vil bite i gulvteppet, sko, stolben og mye annet jeg finner. Får jeg ikke lov til det, må dere ta et forsiktig tak rundt snuten min, riste hodet mitt forsiktig og si nei, nei. Jeg skjønner ikke bestandig hva det betyr med en eneste gang, men når dere har gjort det 3 – 4 ganger, tror jeg nok at jeg forstår. Litt lei meg blir jeg når jeg ikke får lov til å bite, for det klør så skrekkelig i tennene mine. Kan dere ikke være så snille å kjøpe et oksehundbein til meg? Dere får det i butikken. Gi meg det istedet for de ting dere tar fra meg, om det er sko, tepper eller møbler – så skjønner jeg snart at det er den eneste tingen jeg får lov til å gnage på.Hvis dere vil at jeg skal bli en urolig hund, kan dere bare bråke og leke voldsomt med meg. Men hvis dere vil ha en kosehund som dere kan ta med bort og stole på bestandig, må dere leke rolig med meg. Jeg liker å løpe og leke, men i begynnelsen orker jeg ikke å være med så lenge. Husk at jeg er liten.Noen ganger bjeffer jeg av glede, og noen ganger tøffer jeg meg hvis jeg finner noe som ser farlig ut. Hjelp meg, så jeg ikke blir en gneldrebikkje. Jeg vil så gjerne at dere menneskene mine skal like meg og være glad i meg. Andre folk blir også fort lei av bråkete hunder. Hvis jeg blir sint og sta, hjelper det lite om dere også blir sint. Prøv heller å få meg til å glemme hvorfor jeg er sint. Ta meg bort fra det vi sloss om og finn på noe annet – ro meg ned. Blir jeg litt umulig, må dere ta et lite tak på hver side av halsen min. Hold taket, se rett på meg og fortell meg at nå gjør jeg noe som er veldig galt. Det er ikke nødvendig å bruke sint stemme.Hjelp meg også å rydde unna ting dere er redde for. Jeg er liten, og ikke så klok som dere, og siden det er dere som har vettet, er det også dere som må bruke det. Jeg vet ikke at skolebøker skal være pene og hele. Ligger ranselen på gulvet og er åpen, kan det godt hende at jeg får lyst til å “lese” litt i bøkene, og da er det urettferdig om jeg får skjenn, når det er dere som har vært rotete.Når jeg sover godt og våkner, må jeg tisse. I kjøkkenet hvor jeg vokste opp, bodde jeg og søsknene mine i en kasse med aviser i. Vi var så mange at ingen kunne rekke å bære oss ut alle sammen når vi hadde sovet. Men nå er jeg bare en og dere er mange, så dere må passe på meg. og bære meg ut med en gang jeg våkner. Da lærer jeg snart å tisse ute.Når jeg har spist, må jeg gjøre større ting, men ikke hver gang. Dere lærer snart når det passer meg når jeg må. Bær meg ut og pass på meg til jeg har gjort fra meg. Likevel kan det hende jeg forsøker å gjøre fra meg inne, men jeg sier fra – på min måte. Jeg går urolig omkring, piper kanskje litt – og plutselig setter jeg meg ned. Kan dere få meg ut før jeg har gjort noe inne, er det lurt. Etter hvert skjønner jeg at det er ut av døra jeg må for å gå på do, og da går jeg til døren selv.Snart må dere gå tur med meg i bånd. Pass godt på meg – ikke la meg løpe løs hvis det er biler eller trikker i nærheten. Ta med en plastpose i lommen når vi skal ut på tur. Når jeg har gjort fra meg, fjerner du det med posen. Stikk hånden inn i plastposen, ta bæsjen i hånden og rundt klumpen, knytt knute på posen og kast den i nærmeste søppelkasse. Da får ihvertfall ikke jeg skylden for tilgrisete veikanter. Dette kan dere godt lære bort til alle dere treffer – det er så få som gjør slik. Hvis alle gjorde det, ville flere bli glad i oss hunder.

Nå har jeg fortalt mye om lille meg. Kjenner dere meg bedre nå? Men det viktigste kommer til slutt. Glem aldri å være glad i meg! Jeg vil være deres beste venn så lenge jeg lever – hvis dere også vil det. Husk at jeg er et levende lite vesen, med følelser nesten som deres. Jeg kan bli sint, glad, lei meg og redd. Jeg kan gråte, bruke munn og smile. Dere skal nå være min familie, og hvis vi skal få det godt sammen, må dere forstå meg. Ord vil jeg aldri kunne bruke, men alt dere sier med kroppen deres kan jeg forstå. Mange av de ordene dere bruker ofte, vil jeg også forstå bedre etter hvert. Derfor vil kanskje jeg forstå bedre hva dere vil, enn dere vil forstå hva jeg vil ? Men om dere virkelig f.orsøker å bli kjent med meg, ser på meg, snakker med meg, lærer dere etter hvert hvordan en liten hund tenker og føler

Lykke til! Jeg gleder meg til å bli din beste venn!!

Med trofast hilsen fra en liten valp!

NY REVOLUSJONERENDE SLANKEMETODE! ⁰

by solfrid elisabeth sørdal • Blogging

Lavkarbo er UT, nå er det kommet nye slankemetode.
Har du prøvd ALT – uten resultat, prøv dette:

De aller fleste toåringer er slanke. I samarbeid med barneleger, radiologer, ernæringeksperter og utslitte foreldre er denne geniale dietten forsket frem:

Frokost:  Ett kokt egg, en skive brød med syltetøy. Spis to små biter av egget og smør resten ut på gulvet. Ta en bit av brødskiven og klin deretter syltetøyet godt inn i ansikt og klær.
Lunch: Fire fargestifter (valgfri farge), en neve knust potetgull og tre munnfuller av ett glass melk (hell resten på gulvet).
Middag: En kjeks, to mynter. Noe rusk du finner under sofaen.
Kveldsmat: Lag en skive ostesmørbrød som du hiver på gulvet. Drikk fire munnfuller av badevannet ditt.

Dietten gjøres mer effektiv med tilrettelagt mosjon, for eksempel:

- Legg deg på gulvet i et kjøpesenter og vri kroppen rundt i slynger samtidig som du skriker av full hals for å øke lungekapasiteten. Når mannen fra Securitas kaster deg ut av butikken gjør du sterk motstand.
- Spring over alt, hopp innimellom. Fall ofte og regelmessig; å reise seg opp igjen styrker musklene. Husk lungene. Skrik samtidig med disse øvelsene.
- Be om en sparringspartner ved påkledning. Gjør med alle krefter motstand mot å bli påkledd. Nøy deg ikke med et skift, krev å få bytte til andre klær minst tre ganger.

Prøv SmåBarnsmetoden du også. Lykke til

Legenden om da Gud skapte katten og kattens husregler ⁰

by solfrid elisabeth sørdal • Blogging

På den sjette dagen, da Gud Fader hadde skapt himmelen, jorden, havet, solen, månen og stjernene, skapte han alle dyrene. Han ble ikke helt fornøyd, og bestemte seg for å skape et dyr som var mer fullkomment enn alle andre.

Han tok leopardens smidighet, ulvens listighet, gaupas styrke og bjørnens ro. Han tok gasellens ynde og røyskattens nysgjerrighet, løvens overlegenhet og apenes behendighet. Så tok han den fineste, mykeste pels og de skarpeste klør og tenner. Et vakkert dyr tok form. Gud ga det ører som kunne svinge seg etter den svakeste lyd, en hale som kunne vise de skiftende sinnsstemninger og poter så myke at dyrets skritt ikke kunne høres.

Da Gud Fader var ferdig, så han på det lille dyret. Et drag av smerte gikk over hans ansikt, et nesten uhørlig sukk kom fra han lepper. Han sa: - Lille dyr, jeg ser inn i din fremtid, og du vil være et dyr som aldri vil underkaste deg noen. Din natur er uavhengighet. Derfor vil du bli hatet av de herskesyke, men elsket av de som elsker frihet. Du vil bli betraktet som en guddom, dyrket og tilbedt. Men du vil også bli pint og brent på bålet av de som tror du er fra Den Onde. Dine barn vil bli de vakreste dyrebarn, og det vil være deres ulykke.
Gud hadde tårer i øynene da han bøyde seg og forsiktig strøk den myke pelsen – O min venn, sa han trist, – gå og lev ditt liv etter din natur.
Og så gikk katten ut for å erobre verden.

Hvor mange liv kan DU redde? ²

by solfrid elisabeth sørdal • Blogging

Økonomi er alltid et litt provoserende tema for meg. Når folk sier at: de har så dårlig rå, så tenker jeg; det er folk som har dårligere kår. Selv er jeg fagarbeider, og tjener ikke gress. Og glad er jeg for det. Tro det eller ei. Jo mer penger, jo større forbruk. Slik er det bare.

Jeg og Parick var inne og så på Sifo sitt budsjett, der de mener at vi bruker: 4540,- på mat/drikke,1460,- på klær og sko, helse og hygiene 1120,-, lek og fritid 1860,-, reise kollektivt 1180,-, andre dagligvarer 300,-,husholdningsartikler 350,-, møbler 350,-, telefon/mediebruk 1450,-,bil 2120 pr. mnd. Samlet kostnad pr mnd er det 14730. I tillegg til dette kommer lån og forsikringer som gjør at det kommer opp i overkant av 22000,- i mnd. Helt sykt. Nå skal det da sies at disse tallene er noe høy, men dette er en standard.

Så kommer  vi til Bangladesh. Der koster det: 240,- for 5-7 personer for mat i mnd, 490,- å bygge et nytt hus, og såkorn for en familie koster 46,-.. Nå skal det også bli tatt med at mnd lønnen i bangladesh er SVÆRT lav i forhold til norsk lønn osv.

Men når vi  ser disse tallene. Hvorfor gjør vi ingenting. Alle kan vi ta oss råd til å gi bort 2-300 kroner i mnd for at en familie skal få mat,eller? Tenk hvor mange liv DU kunne vært med å redde, hadde vi bare sett litt mer enn vår egen nese?? Å bruke 300 kroner på en ny bukse gjør vi glatt, men å gi til dem som faktisk trenger det sitter langt inne hos de fleste.

Jeg har blitt trekt fast hver mnd i mange år til min søster og svoger sitt barnehjem i Bangladesh, uten å merke noe til det selv om jeg ikke tjener gress. Jeg tror det er mulig for oss alle. Tar du utfordringen??

Nå begynner det å rette seg:) ⁰

by solfrid elisabeth sørdal • Blogging

Har vært og operert hånden for en måned siden. Før operasjonen så den slik ut:

Nå, en måned senere ser den slik ut:

Så de har da fjernet gipsen, men bruddet er ikke grodd. De mener at skruene og plata som de har skrudd inn i armen skal klare å holde det stabilt inntil det er grodd, om jeg ikke belaster. Så nå: ingen jobb før 16.oktober:( Så nå venter jeg egentlig bare på nytt røntgen på SSK om 3-4 uker:)

Buster.En herlig krabat. ⁰

by solfrid elisabeth sørdal • Blogging

Buster er kommet i hus, og storkoser seg så lenge Selma ikke tar maten hans. Men det er jo ikke noe som er gøyere enn å erte på storebror.

August:):(:S ⁰

by solfrid elisabeth sørdal • Blogging

Da er august snart over. Jeg var på rikshospitalet og opererte armen 15.august med beskjed før operasjonen at jeg måtte gå med gips i 2-4 uker… Men da jeg våknet etter narkosen var beskjeden at jeg måtte fordrive 6-12 uker i gipsen. Så dette er gøy. 2.september gifter min bror seg:) og jeg må gå med gips. 10 september er det konfirmasjon til Patrick sin kusine, og gipsen vil fremdeles være med på lasset. 13.september er det kontroll på rikshospitalet, men mest sannsynlig kommer jeg hjem med gipsen igjen også. Så da begynner tiden å skrante. For 1.oktober gifter jeg og Patrick oss, og sjansen for at gipsen enda er på da er STOR!!:( Da jeg dro fra rikshospitalet sist fikk jeg en sykemelding frem til 23.september fordi de mener jeg ikke kan jobbe i barnehage med en hånd.Noe jeg mener bare er sprøyt. I butikken så er det en uskreven regel som sier at kunden alltid har rett, men sånn er det vist ikke i sykehusverden. Der har alltid legen rett. Så mitt håp er at den blir fjernet senest 23.september, men sjansen er stor for at den ikke blir fjernet før uti november.

Våknet fra narkosen, min søster sluttet på jobb kl 15.00 den dagen på rikshospitalet. Så da jeg våknet fra narkosen var det opp på røntgen i halvsvima, og hvem andre enn min søster sto der og skulle ta bilde. Gikk tilbake til kirurgisk avdeling og fikk den stor dose morfin inntravinøst, før de koblet meg fra ledningene og sendte meg på haue ut. Gikk For å finne t-banen sammen med åshild, men på halvveien ble jeg kritthvit, iskald, svimmel, kvalm og det du kan tenke deg etter en  narkose. Veien mellom stående og liggende på bakken var svært liten. Med min vanlige holdning med at “det går greit” blir jeg stående, helt til åshild sier:”sett deg,før du går i bakken”. Og like etter jeg hadde satt meg ned på en ekkel asfalt, så jeg bare stjerner svirre rundt. Flaks. Eller det vi kan kalle Gudfeldigheter. Hadde ikke åshild vært der, hadde jeg ligget på bakken etter kort tid.

Fulgte meg til bussen på  Oslo S, jeg fant en plass og der ble jeg sittende. Orket ikke rikke meg fra flekken. Kom til porsgrunn, og der gikk virkelig alt av smertestillende ut. Dødskult å sitte på bussen når tårene triller og tenke at: det er bare 2-3 timer igjen. Men kom meg hjem til slutt. Hev innpå med smertestillende, men det virket ikke. Var mer våken den natten enn jeg  noen gang har vært.

Etter mye verk, og en status hvor man ikke kommer seg opp av sengen før patrick kom på besøk etter jobb bar det avgårde til legevakta. Der gav de meg voltarèn som jeg skulle ta samtidig med de smertestillende jeg tok allerede. Problemet var bare at jeg ble kvalm, svimmel og sovnet og sov til Patrick kom på besøk neste dag. Da tok han affære. “Du fungerer jo ikke. Du kan ikke ha det sånn”. joda det går så greit ved du, sier jeg, og før jeg viste ordet av det hadde han ringt legevakten. “jeg skal ikke på no legevakt, det går greit” sier jeg. Men Patrivk gir seg ikke, og jeg må vist gi etter. Kommer på legevakten, sitter leeenge og venter, kommer inn til vakthavende lege, og blir fortalt at jeg er på felt plass. “du skal være på akutten du”.Som sagt så gjort. Akutten neste. Sitte og vente… Leeenge.. Så kommer jeg inn, får beskjed om å sette meg på en stol. Fortelle fra A til Å hva som har hent. De klipper av monstergipsen og ber meg GÅ UTEN GIPSEN fra pulten til legen  bort på en benk med armen hengende og slenge i løse luften. Der og da var det Patrick og ikke jeg som holdt på å gå i marka. De legger en steril patteting over fanget mitt og ber meg legge armen ned. Og vi venter og vi venter. De som var på akutten da viste ikke hva de skulle gjøre. De sto bare som noen spørsmålstegn hele gjengen. Da føler man seg trygg:S

De legger på noe de kaller en gips som nesten ikke dekker halvparten av armen, setter på en støttebandasje, og sender meg hjem. Noen dager senere kommer jeg nok en gang på akutten. Gipsen har bevegd seg 10cm ned og dekker knoklene på fingrene. Etter 2 timer venting kommer jeg inn, og vi ser med en gang at sykepleieren, turnuslegen, ortopeden og de 3 andre som var der at dette ikke var riktig gjort. De tar av gipsen igjen. To stykker holder den stabilt mens jeg blir forflyttet bort på en stol med armen på benken som jeg fikk beskjed om å ligge på med hånden hengende i løse luften sist. Og de sa flere enn en gang”det er viktig å holde armen stabilt, så ting ikke gror feil”. Sist jeg var inne var det tydeligvis ikke vits i å holde den stabilt, så begynte å lure på om den alt var feilstilt. På jobb da var det en turnuslege som egentlig er der for å lære. Sykepleieren og turnuslegen diskuterte litt, tilkalte en ortoped for litt råd, og de kom til slutt frem til en løsning. Så bar det opp på røntgen for å finne ut om hånden var blitt feilstilt ved sist gipsbytte. Heldigvis er det en plate og uttallige skruer inni der som har holdt det på plass gjennom all galskapen. Dro hjem og følte de hadde satt på en gips, og ikke bare en støttebandasje. Så her sitter jeg igjen med en monstergips som kun går plass i ullgenseren.

hånden var ganske så skev… :

og nå er den plastra inne under en monstergips… hvordan den ser ut under er uvist:S

________________________________________________________________________________________________________

I da er det utdrikningslag for Patrick:) I like it:):)

Vår lille Selma:) ¹

by solfrid elisabeth sørdal • Blogging

Selma er det nye “familiemedlemmet”. Vi hentet henne på flekkerøya i går, og hun stortrives:) Med en alder på bare 7 uker, er det en virkelig bedagelig katt. Tenkte vi måtte begynne med “dotrening”, men neida, hun vet hvor hun har lov å gå på do, og hvor det er fyfy. Hadde besøk av Teresa,Andreas og amadeus i går hveld, og hvem andre enn selma sovnet i armene til Andreas. Ja, hun er virkelig en liten hjerteknuser. Da fam.brovig dro, tok det ikke lang tid før hun sloknet i Patrick sin armkrok. Men da patrick dro hjem og jeg skulle legge meg, tok jeg kurven hennes med opp på mitt rom for å la henne sove der, men hun vil ikke sove alene, så hun kom og la seg på hodeputen, og sloknet. Bare ikke det blir en vane;)

Da vi våknet igjen, og var ferdig med å spise frokost, slynget hun seg rundt halsen, og sovnet der også:) Jeg vet ikke om det er fysisk mulig, men om det er det, tror jeg denne katten har kronisk kyssesyken. Hun lister seg opp i ansiktet, leiter seg frem til munnen og setter igang med å slikke og slikke. Kanskje hun kan brukes som klut for å vaske munnen?

sommer og sol:) ⁰

by solfrid elisabeth sørdal • Blogging

Da er sommeren snart over. Jeg og Patrick begynte ferien med 9 dager på mallorca, og er veldig glad for det  nå. For etter vi kom tilbake har det bare vært regn og skikkelig dårlig vær. Når jeg begynner å vurdere å ta på ullsokkene, kan jeg ikke klare å kalle det sommer:S

Kom hjem og hadde overtagelse av rekkehus 12.juli. Flyttet møbler, svidd av noen tusenlapper her og der, og syns prisene egentlig er helt hårreisende. Kanskje har det med at jeg er kresen på farger og ikke vil ha hvilket som helst spisebord osv. Det er heldigvis lenge til neste gang jeg trenger å kjøpe slike møbler:)

Som kjent er er lite glad i eike møbler. Så nå gjelder det og finne en bra løsning med alle eikemøblene så de ikke krasjer med spisebordet jeg har kjøpt.. Må innrømme at det er litt gøy også:)

Har “renovert” hagen på fremsiden av huset, og har egentlig veldig lyst til å plante litt blomster o.l, men er noe seint i sesongen nå. Jaja, da har vi noe å gjør når Patrick flytter inn i oktober.

You were my strength when I was weak
You were my voice when I couldn't speak
You were my eyes when I couldn't see
You saw the best there was in me
Lifted me up when I couldn't reach
You gave me faith 'coz you believed
I'm everything I am
Because you loved me

vær en venn! ⁰

by solfrid elisabeth sørdal • Blogging

Menn og gutter skal være store og sterke. Kvinner og jenter skal være sterke og uavhengige!
Det er det vi blir fortalt av tv, filmer og av samfunnet. Vi liker ikke svakhet. Vi liker ikke at andre er svake rundt oss, og vi liker ikke bli sett på som svake av andre.
Alt dette kommer av at vi er usikre på oss selv. Vi liker egentlig ikke å være alene, men for å gi et uttrykk for at vi har kontroll på alt, later vi som om vi har det bra. Spesielt her på sørlandet er ordet “greit” flittig brukt. Til og med da jeg var på rikshospitalet og anestesilegen sa:sorry at jeg er litt sein, var svaret mitt. “det går så greit atte”. og da han sier: det er lett å høre hvor du kommer fra, alt er jo greit på sørlandet” fikk jeg en tankevekker.

Da Gud var ferdig med å skape jorda og alt som var på den, sa han at alt var godt! Etterpå skapte Gud mannen, og det ikke var godt for mannen å være alene. Derfor skapte Gud kvinnen som likeverdig til mannen. Det bør si oss noe. Gud har skapt oss for å være i fellesskap med hverandre. Det er ikke godt for oss å stå alene, å skulle klare alt på egen hånd.

“Kan du være den du virkelig er?”

Nå. Det er ikke måte på hvordan vi har store muligheter for å være i kontakt med folk idag. Man har over hundre venner på facebook, alltid noen som er pålogga på chatten. Man snakker om alt som egentlig ikke betyr så altfor mye.

Har du noen som du kan bruke tid med, og være den du virkelig er?
Noen du ikke trenger å late som med, du trenger ikke være kul hele tida, morsom hele tida, slenge på en maske. Det å ha noen få venner man kan dele alt med, venner man kan be sammen med, du kan be for dem, og de kan be for deg. Tenk å kult å ha en eller to venner som du kan bruke tid med fast og være ærlig om hvordan det går. Sende ei melding når du strever med noe.

Gud kalte deg ikke til å klare livet på egen hånd. Han vet at vi trenger folk rundt oss. Folk vi kan være 100% ærlige med. Som kan være 100% ærlige med deg, også når du egentlig ikke liker hva de sier til deg. Folk som kan si ifra dersom du er på bærtur på områder i livet ditt. Det, det er virkelige venner det.

Begynn å be om å ha slike venner. Vær en slik venn!